Først av alt vil jeg takke NDK og hundeførerne for deres tillit til meg som lagleder.
Etter uker med planlegging hadde vi kommet så langt: IDC VM står nok en gang på trappene. En tragisk hendelse la seg som en mørk sky over oss alle, Morten Larsens hund, Kanix, døde brått, bare tre uker før VM. Dette brakte antall deltakere fra 3 til 2, Brynhild Nordvik med Fabio og Ingar Andersen med Chuck.
Jo nærmere VM vi kom, desto mer merket jeg at nervene til Brynhild vokste. Kontakten med Ingar foregikk over telefon, men med Ingars erfaring, var jeg ikke bekymret for forberedelsen av Chuck. Men da han etter hvert fortalte at han ville gjøre livstidskoringen i Tyskland 3 dager før VM, ble jeg litt urolig for forberedelsene av hunden.
Jeg fløy over til Stavanger 20 dager før VM, for å hjelpe Brynhild og Fabio, så godt som mulig, med forberedelsene. Samtidig var deltagerne fullt opptatt med planleggingen og organiseringen av turen (lagdresser, båt, sponsorer o.l).
Etter ca en ukes trening i Stavanger kjørte vi til Belgia. Her hadde vi mulighet til optimal oppkjøring, med forskjellige klubber og figuranter.
Planen var å reise til Italia for å trene, en uke før VM, men etter å ha hatt kontakt med våre venner på det svenske laget, som fortalte oss at temperaturen var nærmere 30 grader hver dag, besluttet vi å bli i Belgia noen dager ekstra for bedre forberedelser.
Tirsdag 22. mai kjørte vi til Telgate, Italia. Etter å ha kjørt i 12 timer i regn og temperaturer mellom 5 og 10 grader, kom vi over på andre siden av Alpene, hvor det var sol og rundt 30 grader.
Torsdag gjorde vi lett trening, for at hunden kunne få avklimatisert seg. Vi vil takke våre venner i klubben i Telgate, som tok imot oss og det svenske laget med åpne armer. Vi stod fritt til å bruke deres treningsfasiliteter. Etter treningen disket de opp med stor italiensk matservering og drikke.
I samme stund kjørte Ingar fra Tyskland til Italia.
Klokken 9 fredag morgen, var det 20 min. trening for det norske laget, på stadion hvor konkurransen skulle holdes.
Etter å ha kjørt hele natten uten søvn, kom Ingar frem akkurat i tide til treningen.
Treningen gikk perfekt for begge ekvipasjene, noe som roet nervene til begge deltagerne.
Etter møtet mellom laglederne, dommerne og arrangørene, var det tid for ”den hvite hunden” , for å vise figurantarbeidet.
Figurantene viste utsøkt arbeid, hardt men korrekt. Klokken 18 var det tid for loddtrekningen for startrekkefølgen.
Ettersom Norge var siste land i trekkingen, var det bare 2 nummer igjen for Brynhild og Ingar å velge mellom.
Konkurransen:
Lørdag: Brynhild var i den første sporgruppen på konkurransen, hun trakk spor nummer 4. På spormarkene var forholdene vanskelige. Gressmarkene var ekstremt tørre, bunnen var knallhard og støvete, gresset var i ulike lengder og mengder, og masse traktorspor.
Gruppe 1: 1.hund: 73 poeng, 2.hund: 5 poeng, 3.hund: 72 poeng.
Så var det Brynhild og Fabios tur. Starten var perfekt, dypt, intensivt og rolig tempo. Etter ca. 30 m, lett sjekking av traktorspor, deretter igjen intensivt dypt søk. På 3. strekket, ca 50 m unna sporet, suste et høyhastighetstog forbi!! Til alles lettelse reagerte Fabio overhodet ikke på dette… Det så ut som Fabio jobbet seg mot høy ”exellent”, men i siste vinkel begynte han å bli trøtt (sporet var veldig langt, støvete og temperaturen var rundt 25 grader) og han mistet konsentrasjonen noe og fikk litt problemer å ta vinkelen (det var forbudt å hjelpe med linen, noe som ville føre til diskvalifikasjon).
Fabio brukte litt tid for å finne tilbake sporet, men så sporet han perfekt igjen til den siste gjenstanden. I VM straffes slike feil med maksimum trekk, men Brynhild og Fabio fikk en fin sluttsum på 89 poeng.
(Tilslutt av konkurransen var det bare 7 hunder med høyere poeng i sporet).
På ettermiddagen, med temperatur på min. 30 grader, var det tid for Ingar og Chuck å gjøre lydighet og C-arbeid.
De viste et flott lydighetsprogram (bare noen småfeil). Dommeren belønnet ekvipasjen med 94 poeng, som ble dagens høyeste poengsum i lydighet.
2 timer senere var det tid for deres C-arbeid. Ingar og Chuck viste nok en gang supert arbeid frem til motprøven, hvor Chuck måtte ha 2 kommandoer for å slippe armen. Så i overfallet ville han ikke slippe armen etter 3 kommandoer, og dommeren hadde ingen annen mulighet enn å stoppe ekvipasjen, og dessverre diskvalifisere dem.
Chucks arbeid, temperament, bitt og kamplyst ble verdsatt av publikum, og de gikk av banen med stor applaus. Men VM var nå over for Ingar og Chuck. (Etter diskvalifikasjon er det ikke lov å fortsette konkurransen.)
Lørdag kveld var den årlige banketten og vi fikk god kontakt både med andre lag og IDC-ledelsen.
Vi hadde en hyggelig kveld med veldig god mat og drikke, og mye moro.
Søndag: Så var det tid for Brynhild og Fabio å gjøre lydighet og C-arbeid, som konkurransens siste ekvipasje. (Etter Ingar og Chucks disk. Var det stort press på Brynhild og Fabio for å redde Norges ære.)
Brynhild og Fabio viste fantastisk arbeid, med bare småfeil frem til apport over mønet. Da hun ga kommando ”plass”, etter apporteringen, hoppet Fabio over mønet en gang til, til stor applaus fra publikum og stort poengtap.
Heldigvis fikk hun tilbake kontrollen over han og gjorde perfekt fremadsending. 86 poeng tilslutt.
Så var det tid for C-arbeid. Igjen viste Fabio utmerket arbeid, med perfekte bitt, slipper og bevoktninger.
De eneste feilene:
- Mer direkte mot 6. skjul
- Ryggtransport: lett korreksjon i venstre vinkel
- Sidetransport: Fabio gikk på venstre side av figuranten
93 poeng.
Brynhild og Fabio gjennomførte sitt første VM flott, og fikk 8.plass (av totalt 38 hunder) som belønning tilslutt.
Dommerne dømte veldig bra og korrekt (strengt for alle hundene).
Figurantene jobbet perfekt fra første til siste stund, og ble høyt verdsatt av både deltagere og publikum. Figurantene fikk 5 min. lang stående applaus. Arrangørene i Telgate var veldig bra.
Dommerne bemerket at de svenske og norske hundene utmerket seg med høyt temperament og arbeidslyst på tross av høye temperaturer.
Nivået i IDC VMet i år var høyt. De fleste hundene ble ledet på en profesjonell måte av sine førere.
Jeg håper at vi kan sende flere ekvipasjer til IDC neste år.
Tilslutt gjenstår det bare å takke sponsorene:
Norsk Dobermann Klub
Masterferries
Gappay Equipment, Belgium
Pès (skobutikk), Stavanger
Lagleder
Gilbert Coudron
